Målsnes ligg på østsida av Målselvfjorden, rundt 5 kilometer nord for utløpet av Målselva.
Bygda var tidligere et handelssentrum med båtanløp, skysstasjon og stor handel innover i Målselvdalen.
Målsnes har ellers den eldste faste bosetting i Målselv, den er fra tidlig på 1600-tallet.
I 1661 er gården Målsnes oppført i matrikkelen.
Bygda var tidligere et handelssentrum med båtanløp, skysstasjon og stor handel innover i Målselvdalen.
Målsnes har ellers den eldste faste bosetting i Målselv, den er fra tidlig på 1600-tallet.
I 1661 er gården Målsnes oppført i matrikkelen.
Bygdelaget Samhold Målsnes
Bygdelaget Samhold ble stiftet i 1916. Laget organiserer et 80-talls familier, fastboende, hyttefolk, utflyttede og
familier med tilknytning til Målsneshalvøya.
Fast arrangement er bl.a. Sommerdagen på Målsnes i slutten av juli hvert år,
med blant annet veteran traktorparade.
I den gamle skolen vis a vis bygdelagets hus, Skansen, er det etablert et eget bygdemuseum med flere
gamle gjenstander, redskaper og foto fra gamle dager.
Det er nå mulig å gå på bygdekino, den finner sted på Skansen. For oppdatert program se her
familier med tilknytning til Målsneshalvøya.
Fast arrangement er bl.a. Sommerdagen på Målsnes i slutten av juli hvert år,
med blant annet veteran traktorparade.
I den gamle skolen vis a vis bygdelagets hus, Skansen, er det etablert et eget bygdemuseum med flere
gamle gjenstander, redskaper og foto fra gamle dager.
Det er nå mulig å gå på bygdekino, den finner sted på Skansen. For oppdatert program se her
|
Alle kan gå til Varto, ellers er det sti langs sjøen rundt halvøya. Opp til Geitberget er det til dels krevende og bratt i noen partier. Mellom Geitberget til Aursfjellet er stedvis ulendt, men greit å gå. Det er flere fine steder å raste, på Varto er det rasteplass og 250 meter forbi Varto kommer det fin gapahuk og bålplass, fra der man kan se ut over hele flotte Malangen. På parkeringen ved Skansen er det gapahuk.
|
Handikap fiskeplass
På vei til Målsnes har kommunen tilrettelagt raste og fiskeplass for handikappede/rullestolbrukere.
Det er også mulig å fiske fra Målsnes Kai.
Båtutsett og båthavn
På Målsnes Kai er det båthotell og innendørs lager/vinteropplag for båter og campingvogner.
Noen hundrede meter bortenfor kaia så er det tilrettelagt båtutsettingsplass, rasteplass og toalett.
Småbåthavna ligger ved vegs ende
På vei til Målsnes har kommunen tilrettelagt raste og fiskeplass for handikappede/rullestolbrukere.
Det er også mulig å fiske fra Målsnes Kai.
Båtutsett og båthavn
På Målsnes Kai er det båthotell og innendørs lager/vinteropplag for båter og campingvogner.
Noen hundrede meter bortenfor kaia så er det tilrettelagt båtutsettingsplass, rasteplass og toalett.
Småbåthavna ligger ved vegs ende
Historien
Målsnes hadde tidligere status som handelssentrum for Målselv med båtanløp, skysstasjon og pensjonat, kafé, telegrafstasjon, posthus og flere butikker på Målsnes og Eidet. Det meste av trafikk og handel med Målselvdalføret skjedde her og utenlandske trelasthandlere og cruiseskip hadde anløp. Folk livnærte seg både av fiske og landbruk, ellers var det skogsdrift, handel og frakttrafikk.
Det var også skole både på Målsnes og på Navaren pga at halvøya var delt mellom Målselv og Malangen kommune frem til 1964.
Siste skolen her på Eidet ble lagt ned 1988.
De første bosettinger anslås til å være fra steinalderen, rundt 9500 år gamle, klima var godt, det var isfritt og rikelig tilgang på mat. Universitetet har utført utgravninger og det er satt opp informasjonsskilt om utgravningene på stedet 500 m nord for samfunnshuset.
Målsnes har ellers den eldste faste bosetting i Målselv, den er fra tidlig på 1600-tallet. I 1661 er gården Målsnes oppført i matrikkelen.
Under andre verdenskrig var tyske avdelinger stasjonert på halvøya pga sin strategiske beliggenhet for sjøtransport og for å beskytte Bardufoss flystasjon. Flere forsvarsstillinger ble bygd og de mest markante står igjen ved Gullhav (ved Isbrua). Her er det bunkersanlegg, løpegraver og fjellanlegg bygd av krigsfanger fra russer-fangeleiren på Målsnes.
Det var også skole både på Målsnes og på Navaren pga at halvøya var delt mellom Målselv og Malangen kommune frem til 1964.
Siste skolen her på Eidet ble lagt ned 1988.
De første bosettinger anslås til å være fra steinalderen, rundt 9500 år gamle, klima var godt, det var isfritt og rikelig tilgang på mat. Universitetet har utført utgravninger og det er satt opp informasjonsskilt om utgravningene på stedet 500 m nord for samfunnshuset.
Målsnes har ellers den eldste faste bosetting i Målselv, den er fra tidlig på 1600-tallet. I 1661 er gården Målsnes oppført i matrikkelen.
Under andre verdenskrig var tyske avdelinger stasjonert på halvøya pga sin strategiske beliggenhet for sjøtransport og for å beskytte Bardufoss flystasjon. Flere forsvarsstillinger ble bygd og de mest markante står igjen ved Gullhav (ved Isbrua). Her er det bunkersanlegg, løpegraver og fjellanlegg bygd av krigsfanger fra russer-fangeleiren på Målsnes.
